HOUSE

Denne uka (14), har vi jobbet mye med å analysere episodene, samt sammenligne og sett på utviklingen av serien. Det har vi gjort gjennom å se om igjen episodene, samtidig som vi tok detaljerte notater. Vi føler kanskje vi har fått en litt seint start, og ikke kommet helt i gang. Så det har dermed blitt litt skippertak, men nå er vi hvertfall godt i gang med manuset, noe som er betryggende. Det neste som står på planen nå er innspilling og powerpoint! En dag før fristen er vi så og si i boks!

"HOUSE", del2

HOUSE

I andre uka begynte vi å se episoder, vi startet med epsiode 1 og deretter den siste som var lagt ut. Vi bestemte oss for å fokusere på hovedkarakteren i serien; Dr. Gregory House, og startet med å analysere han nøye gjennom episode 1. Etterhvert vil vi drøfte utviklingen av karakteren, hvordan han er, forandrer seg osv. Dette vil gjøres gjennom å se episoder fra ulike sesonger for å deretter sammenligne. I tillegg har vi så vidt begynt på innledningen, og lagt en plan for videreprosess.

"HOUSE", del1

I uke 11 fikk vi oppgaven om å analysere en tv-serie. Jeg og Line valgte å fordype oss i den svært populære amerikanske tv-serien ”House”. Det første vi gjorde var å sette oss ned å diskutere hvilke problemstillinger vi skulle begi oss ut på. Og siden jeg ikke hadde sett ”House” før, måtte Line fortelle litt om serien, hva den i grove trekk handler om og litt om karakterene i serien. Deretter lagde vi en plan på hvordan vi skulle få løst de forskjellige oppgavene. Den første timen gikk for det meste i snakk om hva vi skulle jobbe med videre og fordeling av arbeidsoppgaver. God start!

KLASSISISMEN vs ROMANTIKKEN

Mellom midten av 1600-tallet og 1800-tallet, var det klassisismen og romantikken som herjet. De to tidsbegrepene beskriver og representerer kultur, kunst, arkitektur og litteratur, men med to vidt forskjellige idealer. Hovedsaklig sies det at klassisismen la mest vekt på fornuft, og følelseforakt, mens romantikken spilte mer på kunnskap, erfaringer og logikk.

KLASSISISMEN

-  1688 - 1789
-  Klassisismen gikk mye ut på etterligning av antikken når det kom til litteratur, kunst og arkitektur.
-   Det inneholdt mye dramatikk i diktningen, men handlet om èn handling som tok sted på et bestemt sted.
-  Klassisimen var stikk motsatt av romantikken på den måten at det va mye preg av fornuft, opplysning og erfaringer, istedet for følelser og spontane hendelser.
-  Andre beskrivelser er renhet, beherskelse, orden og klarhet – alt var sagt og gjort konkret, tydelig og direkte.
-  Samtidig er tiden preget av god handel, Europa fikk økt økonomi – noe som gjenspeilet hos mennesket på den måten at de fikk mer tid til å diskutere aktuelle temaer, og dermed ytre flere tanker og ideer.

 ROMANTIKKEN

-   Under romantikken var det mye oppstøy mot den opplyste tiden, klassisimen.
-  Opprinnelsen var den voksne protesten mor fornuftens dyrking og følelsesfrigjøringsprosessen under klassisismen.
-   Følelser over vitenskap – følelser, natur og fantasi regjerte. 
- Det var full fokus på å dra tilbake til det naturlige, slik det opprinnelig var. ”til naturen”.
-  Beskrivelser som egnes er fantasipreget, sagn og eventyr, oppfinnelse, genialt, særegenhet og utskilleser.
-   Samtidig var mennesket var preget av fortvilelse, sorg og lengsel, pga vitenskap og informasjon fra opplysningstiden hadde påvirket og forvirret menneskets tanker og sinn.

PETTER DASS

Petter dass var en norsk anerkjent forfatter og prest som levde på 1600-tallet. Han var sønn av den skotsk handelsmann og en fogddatter fra Helgeland. Han interresserte seg for teologi og studerte i danske København i ca 3 år, hvor han fullførte presteutdanning. Etter København dro han tilbake til Norge og hjemstedet Helgedal. I begynnelsen arbeidet han som huslærer, men ble etter hvert ansett som prest. Han utviklet seg fra personell kapellan til residerende kapellan og til slutt til sogneprest i 1689. I tillegg var han en kreativ og dyktig dikter som var kjent for sine religiøse og topografiske kunstdiktninger. Hans dikting ga nye syn i den norske litteratur.


Det meste av hans verk kom ikke ut før etter hans død, og er for det meste kjent gjennom avskrifter. Hans skriveri har også en sentral plass i dagens samfunn og kultur. Med sine mange dikt, sine beskrivelser av det nordlige Norge og gjennom sine sanger om bibelen har han en stor del i dagens litteraturkunst. Ingen andre diktere fra hans tid kan sammenlignes når det kommer til hans vedvarende status og oppmerksomhet. Han har altså hatt stor innvirkning i ettertid av hans død. Han blir regnet som en kulturell samlingsfigur, en identitetsmessig referanse, på både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Hans evne til å vekke interesse og skape impulser lever fortsatt.

Noe av det som gjorde han så populær, både under og etter hans levetid var hans sprudlende og livlige personlighet. Han skrev med en poetisk stil med preg fra klassiskretoriske normer som han lærte fra latinskolen og under luthersk ortodoksi. Forfatterskapet hans kan deles inn i to hovedkategorier: religiøse salmer og sanger og verdslig dikting. Diktingen hans hadde stort fokus på at den skulle være nyttig og at den skulle kunne formidle budskap. Som den dyktige diktepresten som han var, forente han ortodoksiens teologiske orden med barokkens poetiske kunstferdighet. Dass prøvde å skape en forenklet versjon av diktingen sin, og uttrykte seg med enkle og korte utforminger. Dette har mye å si for at skriveriene hans fortsatt leses den dag i dag, i motsetning til barokkens litteratur, som har forsvunnet i sine egen overdådige virkemidler. Petter skrev diktet og skrev sanger for alle slags anledninger. Men fokuserte mest på å rettlede både unge og voksne til å forstå og respektere Guds skapeverk og Bibelens budskap.

TO VERDER I EN

 NIELS KLIMS REISE TIL DEN UNDERJORDISKE VERDEN

”Niels Klims reise til den underjordiske verda” handlar om studenten Niels som dett ned i eit hol på veg heim til Bergen etter studium i København. Der oppdaga han ein heilt ny kulturverd, alt anna frå den vi kjenner til på jordas overflate. I Cocklecu, som landet heitar, har det skjedd eit rollebytte mellom mennene og kvinnene. Det pågår kvinnetyrani og mennene har heller lite dei skulle ha sagt. Alle dei høge og viktige stillingane gjeng til kvinnene, medan mennene utførar anna simpelt arbeid som reingjering, baking og stelling av kjøkkenet. Den nye og svært forandra kulturen kjem som eit sjokk på Niels, i hans auge er det heilt absurd at ei kvinne kan styre ein mann på denne måten, at ei kvinne sit med det siste ordet. Han kunne ikkje forstå korleis mennene godtok slek styring frå damene, han meinte det ha vore lett for mennene å ta over makta med sitt fysiske overtak. Men det viste seg at mennene verken hadde interresse eller mot til å gå i mot den sterkt innførte kulturen. Dei gjekk rundt å trudde at det var naturens avgjerd at kvinnene sat med makta, medan mennene tok seg av smådull som lapping av klær, baking, sying og til og med bli banka. Dei kvinnelege i samfunnet påstod at mennene var sterkare fysisk og dermed betre eigna til hardt arbeid. Men det var ikkje bere i heimaneat rollebyttet hadde skjedd. På gata var det fleire unge menn som solgte seg som prostituerte, og om dei viste seg for åpent og utfordrande, fekk dei fengselsstraff og blei offentleg piska. Kvinnene derimot fekk lov til å flørte og sende alle moglege signal til mennene, gift eller ugift gjekk dei ustraffa frå det. Niels tørte aldri å seie noko eller gå i mot den usedvanlege skikken medan han var der, men like før han reiste tok han seg den friheit i å nevne for nokre innbyggjarar om at det nærmast var uvanleg å ha kvinnene i ”førarsete”. Responsen var nedslåande, dei meinte han forveksla natur med sedvane, og at kvinnenes svakheiter var eit utelukkande resultat av oppdragelse. Nede i Cocklecu blei nemelig kvinnene set på som fornuftige, talentfulle og stabile, og mennene som rotete, forsnakka og forvirra. I hovudstaden låg det ei praktfull bygning (fyrsteharemet) kvar tre hundre av dei vakraste gutane og mennen i landet budde og blei heldt av fyrstinnar. I stor frykt rømde Niels ut av Cocklecu etter å ha overhøyrt nokre tre snakka om han som tiltrekkende..
 

IZZAT 

”Izzat” er ei bok om Noreen, ein 17 år gammel jente som blei født og oppvakse i Noreg, men med pakistansk mor og far. Gjennom boka følgjer vi ho gjennom eit tvangsekteskap ”heime” i Pakistan. Det er mykje smerte og urimelege ting som skjer, og vi får eit innblikk i korleis den pakistanske kulturen fungerar. Når Noreen kjem til Pakistan oppdagar ho fort at den pakistanske kulturen mellom kvinner og menn er betrakteleg stor i forhold til i Noreg. Ho merkar at ho ikkje passar inn, og at ting ho sei og gjer ikkje blir godteken slik som i Noreg. Sjølv om ho ikkje får heilt innpass med handlingane sine, gjer ho det ho vil utan å bry seg noko særlig om kva samfunnet tenkjer og meinar om ho. Samtidig kjende ho seg skuffa, skuffa over landet som ho hadde så store forventningar til. Eit land som ho håpa ho kunne passe inn i utan å bli sett på som annleis.

Så er dagen her, dagen ho blir teken ”ut” av sin eigen familie, siste dagen i hennar liv, siste dagen som fri - bryllaupsdagen. Etter å ha blitt pressa, tvingt og torturrert sit ho her, hjelpesløs og aleine. Denne dagen er svært smertefull for Noreem, og alt ho tenkjer er at ho vil dø. Ho kjenner seg sviken og bedradt av sin familie. Når ein pakistansk jente giftar seg er ho ikkje lengre ein del av familien, medan guten alltid vil vere det. Døtrene blir sett på som ei vare som ein kan selje eller gi bort, og sønnene er noko verdifult som blir i familien. Norrem har no blitt gifta bort av sin eigen familie og vil aldri igjen tilhøyre den. Ho har mista trua på Gud..

KONTRASTER

Kontrastane mellom innhalda i dei to tekstane er svært store. Medan teksten om Niels Klims reise viser oss kvinnetyrani og underarbeida menn, gir ”izzat” oss eit innblikk i den pakistanske kulturen der det foregår tvangsekteskap av kvinner og der mannfolka styrer kvinnene i samfunnet. Tekstane gir oss gode skildringar av to heilt forskjellige kulturverder. Dei visar oss kor ulikt verden i mellom kan vere. Fortellingane gir oss innsyn i uremelige avgjerelsar i forhald til makt og kjønnsdiskriminering. ”Niels Klims” fortelling er ikkje begrunna på fakta og verklegheit, medan ”izzat” gjev oss eit døme på ein urimeleg skikk og kultur, som lev den dag i dag.

Islam under middelalderen

Islam er den yngste av de store verdensreligionene, og baserer seg på profeten Muhammeds lære. Den er i dag den nest største religionen i verden etter kristendommen, og blir regnet som en av de abrahamittiske religionene, den er også misjonerende. Muhammed blir ikke regnet som islams grunnlegger, men han som gjenopprettet og førte inn for fult religionen som den var opprinnelig, slik den ble formidlet av profeter som Abraham, Adam og Jesus. Muslimene ser på andre trossamfunn gjennom tiden har forvridd og/eller misforstått tidligere lære. Denne svært utbredte religionen startet tidlig på 600-tallet på Den Arabiske Halvøya.