Mellom midten av 1600-tallet og 1800-tallet, var det klassisismen og romantikken som herjet. De to tidsbegrepene beskriver og representerer kultur, kunst, arkitektur og litteratur, men med to vidt forskjellige idealer. Hovedsaklig sies det at klassisismen la mest vekt på fornuft, og følelseforakt, mens romantikken spilte mer på kunnskap, erfaringer og logikk.
KLASSISISMEN
- Klassisismen gikk mye ut på etterligning av antikken når det kom til litteratur, kunst og arkitektur.
- Det inneholdt mye dramatikk i diktningen, men handlet om èn handling som tok sted på et bestemt sted.
- Klassisimen var stikk motsatt av romantikken på den måten at det va mye preg av fornuft, opplysning og erfaringer, istedet for følelser og spontane hendelser.
- Andre beskrivelser er renhet, beherskelse, orden og klarhet – alt var sagt og gjort konkret, tydelig og direkte.
- Samtidig er tiden preget av god handel, Europa fikk økt økonomi – noe som gjenspeilet hos mennesket på den måten at de fikk mer tid til å diskutere aktuelle temaer, og dermed ytre flere tanker og ideer.
ROMANTIKKEN
- Følelser over vitenskap – følelser, natur og fantasi regjerte.
- Det var full fokus på å dra tilbake til det naturlige, slik det opprinnelig var. ”til naturen”.
- Beskrivelser som egnes er fantasipreget, sagn og eventyr, oppfinnelse, genialt, særegenhet og utskilleser.
- Samtidig var mennesket var preget av fortvilelse, sorg og lengsel, pga vitenskap og informasjon fra opplysningstiden hadde påvirket og forvirret menneskets tanker og sinn.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar